Hovedseksjon

Kristi himmelfartsdag og Pinse

Kristi Himmelfart

Dagen kalles Kristi Himmelfartsdag,  og er en høytidsdag som feires den førtiende dagen etter første påskedag.  I Bibelen står det at Jesus var på jorda i 40 dager før han dro opp til himmelen (himmelfart).  På himmelfartsdagen holdt han en samling for sine tilhengere der han lærte dem å be Fadervår, den viktigste bønnen til de kristne. Han befalte dem også å gå ut i verden for å gjøre alle mennesker til kristne (misjonsbefalingen). Da han hadde gjort det, forsvant han.  De kristne sier at han da dro opp til sin Far i Himmelen. 

10 dager etter Kristi himmelfart er det en ny høytidsdag som vi kaller Pinse. Pinsen i år er søndag 4. juni.  Den dagen kom disiplene til Jesus sammen for å diskutere hva de nå skulle gjøre, nå som Jesus var borte og ikke kunne lede dem lenger. De var svært usikre på ha de skulle gjøre. Men så sier Bibelen at «Den Hellige Ånd» kom over dem. De husket at Jesus sa at de skulle reise ut i verden og gjøre alle mennesker til kristne. Bibelen sier også at de plutselig kunne mange språk. Etter den dagen ble de sterke i troen, og reiste ut til hver sin kant av verden for å spre budskapet til Jesus og prøve å få folk til å bli kristne. Dagen kalles også for fødselsdagen til «den kristne kirke».

Ordet pinse kommer av det greske ordet «pentecoste», som betyr «den femtiende dagen» (etter påske). 

 

Foto: Wikipedia (utsnitt fra gammelt bysantisk pergament). 

Pinsebevegelsen

Pinsebevegelsen er en gruppe kristne som mener at pinsen er den aller helligste dagen, siden det var den dagen disiplene ble fylt av Den Hellige Ånd. For medlemmene er det viktigste at man lar seg bli fylt av Den Hellige Ånd og bli sterke i troen på samme måte som disiplene ble det på pinsedagen. Pinsemenigheten har ofte møter hvor de «taler i tunger», dvs. at de snakker «språk» som de mener Gud har lært dem å snakke, slik det skjedde med disiplene første pinsedagen. «Å tale i tunger» gav dem mulighet til å snakke med Gud på en annen måte.