13. desember går barn i «Luciatog». Da går barna gjennom mørklagte ganger i barnehagen eller på skolen og synger «Luciasangen». Barna har hvite drakter på seg, alle bærer lys, og foran i toget går ei jente med en lykrans på hodet.  Hun  er «Santa Lucia».

Santa Lucia var en ung kvinne som ble født i byen Syracus  på Sicilia i Italia  ca 280 e. kr. (etter Kristus), og døde som kristen martyr ca år 300. Det var i en tid da Romerriket hersket over alle landene rundt Middelhavet, og kristendommen var ikke akseptert av myndighetene. De kristne ble forfulgt og satt i fengsel eller drept.

Lucia levde med moren, som var rik. Så ble moren syk, og regnet med at hun kom til å dø. Derfor sørget hun for at Lucia ble lovet bort til en rik mann som Lucia ikke ønsket å gifte seg med. Lucia ba til Gud om at moren skulle bli frisk. Moren ble frisk, og moren bestemte da at Lucia skulle slippe å gifte seg. Pengene Lucia hadde fått for å ta med inn i ekteskapet gav Lucia i stedet bort til de fattige. Mannen som hun var blitt lovet bort til ble svært misfornøyd, og for å hevne seg gikk han til myndighetene og fortalte dem at Lucia var kristen. Den romerske guvernøren  i Syracus sendte da straks soldater for å arrestere Lucia. De stakk øynene ut på henne, og forsøkte så å drepe henne på flere måter, bl. a ved. å brenne henne, men ilden rørte henne ikke. Til slutt ble hun halshugget.

Hun ble etter sin død erklært som helgen; «Santa Lucia» – eller «Den hellige Lucia av Siracusa», og ble skytshelgen for byen Syracusa. Hun ble også skytshelgen for de blinde, ettersom hun mistet øynene.

Navnet Lucia stammer fra det latinske ordet lux, som betyr «lys». Santa («den hellige») Lucia skal ha blitt drept 13. desember, og da den katolske kirke gjorde henne til helgen, gjorde de dagen for hennes martyrdød til Santa Lucias dag.

Den dagen bakes også «lussekatter», en slags boller med rosiner og safran, så de får en gul farge.