Intervju med lærer Kirsti Holmboe

Kirsti-intervju

Intervju med Kirsti Holmboe, lærer ved Oslo VO Helsfyr
"6. oktober 1982 tok jeg mot min første norskklasse, sier Kirsti. Det var vietnamesiske båtflyktninger, og det var i Brumunddal. Et lite sted som ligger ved østsiden av Mjøsa. Senere har jeg undervist på Rosenhof, Holmlia kivnneundervisning, Smedstua og her." 

Kirsti har undervist så å si alle grupper elever, blant de vietnamesiske båtflyktningene var det både barn og voksne, kvinner, menn, jenter og gutter. Og ellers har hun hatt hele spennet fra elever uten skolegang, elever med litt skolegang til elever med universitetsutdannelse. Det har vært mennesker som har kommet hit fra alle verdensdeler. Hun har heller ikke bare undervist i norsk, men også i matematikk og naturfag til grunnskoleeksamen. "Du kan også godt skrive at jeg har lagd en lærebok i norsk, som ingen lenger bruker. Jeg synes ikke den var noe særlig bra, sier Kirsti, men den ble da brukt i noen år, blant annet på Rosenhof." 

Ettersom Kirsti har så lang fartstid i bransjen, lurer jeg på hva som har endret seg på disse årene. 
"Å, det har forandret seg voldsomt, både rammene og metodene. I begynnelsen hadde vi nesten ingen lærebøker, vi måtte lage undervisningsoppleggene selv. Det var heller ingen egen skolebygning, vi måtte finne rom rundt i kommunen. Det var nesten ikke et sted vi ikke underviste på: hjemme hos folk, i kirker, nedlagte butikker og kjellere på skoler. Vi måtte bære med oss alle bøkene hver dag. Og ett sted måtte lærerne selv vaske gulvene om ettermiddagen! Nå har vi jo disse moderne lokalene her på Helsfyr, med alle slags digitale og tekniske hjelpemidler, samt at vi har et kjempeflott bibliotek, med ansatte som alltid er parat til å veilede oss i jungelen av læreverk og andre typer materiell. Voksenopplæringen er blitt profesjonalisert på alle måter, utviklingen har vært rivende."


Tror du du kommer til å savne noe når du nå gir deg etter alle disse årene? 
"Alle elevene og alle dere kolleger. Helsfyr har et veldig hyggelig kollegium. Og jeg kommer til å savne å se at elevene blir flinkere og flinkere. Men å stå opp klokka seks hver morgen, i sær om vinteren når det er mørkt og kaldt, det kommer jeg ikke til å savne i det hele tatt, avslutter Kirsti." 

 

Foto: Kirsti Holmboe