Hovedseksjon

Russefeiring

Russefeiring

De fleste er "rødruss", som går i røde  russedrakter og røde luer. Elever fra skoler med økonomifag er "blåruss"; de går med blå russedrakter og blå luer. Det er svært populært blant barn å samle "russekort" som russen deler ut. Russekortene er kort hvor den enkelte russen presenterer seg selv med bilde og navn, navn på skolen og et tullete slagord. Russefeiringen avsluttes tradisjonelt 17.mai med russetog og feiring av nasjonaldagen.

Russefeiringen begynte så smått i 1905. Året før hadde elevene på Oslo Katedralskole hatt besøk av tyske studenter med røde luer. 17. mai 1905  gikk også avgangselevene på katedral-skolen med røde luer i 17. maitoget.  Snart hadde alle avgangselevene i Oslo røde luer, og dette  spredde seg deretter videre utover i landet.  En lang stund var utstyret kun røde (eller blå) luer og en bambusstav som de viftet med.

Russen markerte seg fra første stund i 17. mai-togene med rop og munterhet, og begynte snart å bære plakater med morsomme kommentarer om ting som hadde skjedd i samfunnet i den siste tiden. 

Fra 1950-årene begynte noen russ å ha egne russebiler. I begynnelsen var det små biler, fra 70-årene små minibusser, som man malte røde, og hadde hvit skrift på med reklame.  Fra 1990-årene begynte man i Oslo, Asker, Bærum og Drammen med store busser. Disse bussene er blitt gjort mye arbeid på både med hvordan de ser ut utenpå og hvordan de ser ut inni (interiøret). Noen bruker titusener av kroner, kanskje hundretusener, på bussene sine. De fleste steder i landet er det fortsatt minibusser som er det vanlige, og russen bruker ikke så mye penger på sine busser.

Russen er kjent for å feste mye. Festingen begynner helgen før 1. mai.  Det er store russesamlinger rundt om i landet der man hører på høy musikk, danser og drikker alkohol.   Mens det før var vanlig å feste i helgen, er det nå noen som fester hver dag.  Dette har skapt mye diskusjon om russefeiringen. Det er blitt kritisert at mange av de sosiale grensene brytes av russen. Noen lager mye bråk, og ikke minst det store forbruket av alkohol bekymrer. Mange er bekymret for at russen ødelegger for sine avsluttende eksamener, som begynner straks etter 17.mai. Man diskuterer om man skal flytte på eksamen til før 17.mai for å få russen til å roe seg.

Noen russ feirer russetiden på en annen måte. Mange kristne har egen "Kristenruss"-feiring, der man kommer sammen og har det hyggelig sammen i russetiden uten å drikke alkohol. Dette skjer også blant mange muslimske ungdommer, som gjerne vil være med på å ha det morsomt under russefeiringen, men uten alkohol og tull. Flere  ungdom velger i dag å holde seg unna alkohol-presset, men er med på noe av feiringen.

I de fleste byene i Norge har man fortsatt tradisjonen med egne russetog på 17. Mai med morsomme plakater, og der "russepresidenten" holder en tøysete tale hvor man tuller med aktuelle samfunnsmessige, vanligvis  lokale, tema. I Oslo har denne tradisjonen forsvunnet. Fram til 2009 var det et "russetog" i Oslo med en parade av russebusser. I 2010 ble denne paraden stoppet pga.  strengere regler.  En 105 år gammel tradisjon forsvant. Fram til i 2016 ble det holdt et eget russearrangement på 17.mai på Youngstorget på ettermiddagen. I år holdes det ingen russearrangementer i Oslo på nasjonaldagen. 

Vil du lese mer om Russefeiring, kan du gå inn på denne lenken til Wikipedia. 

 

 

Russefeiring i gamle dager

Russefeiring i gamle dager